Lag en god nyhetssak!

For å skrive en god nyhetssak må man først og fremst vite hvordan man skal gå frem. Å presentere seg selv og hvor man kommer fra er noe av det første du må gjøre før du begynner med spørsmålene. Unngå å stille ja/nei spørsmål og ikke ha med for mange spørsmål. Det er heller ikke lurt å snakke med for mange personer til en sak. Dersom personene svarer helt likt skal du ikke gjenta svarene flere ganger - skriv heller svarene samlet. Eksempel: Istedenfor å skrive at Per, Kari og Ole hadde det gøy på en fest tre ganger, kan du heller skrive at alle tre hadde det kjempegøy på festen. Hvis du skal ha med bilder må du spørre om å få lov til å ta bilde. Du bør ta mer enn ett bilde og være nøye med hva du skal ta bilder av. Fortell personen du intervjuer at saken kommer på nettet, slik at personen får lest saken. Personen har rett til å se på det som ble sagt i intervjuet og endre sitatene om det er nødvendig.

De seks hjelperne er også ganske viktig å ha med:

HVEM
 HVA
HVOR
NÅR
HVORDAN
HVORFOR 

En god nyhetssak skal inneholde minst tre av VISAK-kriteriene:

• Vesentlig: saken er viktig for mange fordi den skaper konsekvenser for samfunnet 
• Identifikasjon: saken berører leserens liv, følelser og interesser 
• Sensasjon: saken er oppsiktsvekkende eller uvanlig 
• Aktuelt: handler om noe som nettopp har skjedd, det er nytt
• Konflikt: skaper nysgjerrighet og spenning

Nyhetsartikkelen skal fortelle om noe som akkurat har skjedd. En nyhetsartikkel skal se ut som dette:

TITTEL: Tittelen skal skape interesse hos leserne og få dem til å lese videre. Den må ha noe med saken å gjøre og har maks 2-5 ord.

INGRESS: Ingressen skal være korte og ha 1-2 setninger. Det skal være en kort oppsummering av hva saken handler om, og skal gjerne svare på de seks hjelperne.

BRØDTEKST: Selve artikkelen. Start med det viktigste først, det minst viktige skal komme i slutten av artikkelen.

MELLOMOVERTITLER: Underoverskrifter i brødteksten. Mellomtitlene skal fortelle om hva som kommer i avsnittet under.

BILDER: Hvis du skal ha med bilder må de passe til saken. Du må ha tatt bildene selv eller fått lov av fotografen til å bruke bildene, dersom du bruker bilder du ikke har tatt selv. 

Bastille - et band du burde sjekke ut!

I London 2010 ble det britiske bandet Bastille (ofte kalt BΔSTILLE) dannet. Det var i starten kun et soloprosjekt av vokalisten i bandet, Dan Smith, men senere bestemte han seg for å danne et band. Bandets navn er oppkalt etter Bastille Day. Dagen blir feiret til minne om den franske revolusjonens begynnelse, og dagen feires 14. juli – samme dagen som Smith ble født. De fire medlemmene er Dan Smith (vokalist og låtskriver), Kyle Simmons (keyboard), Will Farquarson (bass) og Chris “Woody” Wood (trommer).

Fra venstre: Kyle Simmons, Will Farquarson, Chris "Woody" Wood og Dan Smith. Foto: Rashid Akrim/NRK P3

Sangene “Flaws”/”Icarus” kom ut i 2011 og var debutsingelen til Bastille. Singelen var en 7-inch 45 rpm singel og ble sluppet gjennom plateselskapet Young & Lost Club. 14. november samme året kom EP’en Laura Palmer ut, debut EP’en til bandet. Bandet signerte med et plateselskap som heter Virgin Records i desember 2011. Gjennom Virgin Records slapp de den første offisielle singelen deres, “Overjoyed”, i 2012. Flere singler fra 2012 er “Bad Blood” og ”Flaws”, som ble sluppet for andre gang. Bandets første opptreden utenfor Europa var i 2012 da de spilte på Hong Kong’s Clockenflap Music & Arts festival.

Det første studio albumet deres heter Bad Blood og ble utgitt i 2013. Sanger som kom ut i 2013 var ”Pompeii”, ”Laura Palmer”, ”Things We Lost in the Fire” og ”Of the Night”. Alle sangene unntatt ”Of the Night” var med på Bad Blood albumet. I mai samme året ga de ut Haunt EP’en. I 2014 ble den siste singelen sluppet fra Bad Blood albumet. Det var sangen ”Oblivion”. Singelen har en dobbelside, med sangen ”bad_news” på baksiden.

Ikke bare synger de egne sanger, men de har coveret flere kjente sanger! De har blant annet coveret Miley Cyrus’ We Can’t Stop, Bruno Mars’ Locked out of Heaven og Fleetwood Mac’s Dreams med artisten Gabrielle Aplin.

Bandet går under forskjellige musikksjangre, men de går mest under sjangrene indie rock og indie pop.

De har hatt mange konserter rundt om i verden og spilt på en rekke festivaler. Noen festivaler de har spilt på er Hovefestivalen (Norge), Coachella festivalen (USA), Bråvalla (Sverige) og Blissfields (England).

Bastille har vært nominert til en rekke priser i 2013 og 2014, men har kun vunnet fire. De var blant annet nominert i Billboard Music Awards under kategorien New Artist of the Year, MTV Europe Music Awards i kategoriene Best Push og Best New og APRA Music Awards for International Work of the Year. De vant i kategorien Choice Rock Song i Teen Choice Awards, Best Cover Woodie kategorien i mtvU Woodie Awards, International Breakthrough kategorien i JIMtv Jimmie Awards og under kategorien British Breakthrough Act i Brit Awards.

Vokalisten Dan Smith. Foto: Rashid Akrim/NRK P3

Min musikksmak er varierende og jeg har ingen spesielle favorittartister eller favorittband. Jeg liker mange artister og band, og Bastille er et band jeg liker kjempegodt. De har veldig gode sanger og meningsfulle tekster, og ofte har de historier bak sangene sine. Vokalisten har en fantastisk stemme og alle fire fungerer veldig bra sammen, de er som et band skal være.

Jeg elsker alle sangene til bandet, men jeg tror mine topp 3 sanger av dem må være ”Flaws”, ”Pompeii” og ”Bad Blood”.

Kilder:

http://www.last.fm/music/Bastille/+wiki

http://p3.no/musikk/forfest-i-luftfortet/

http://www.vh1.com/music/tuner/2014-01-24/things-to-know-bastille/

http://en.wikipedia.org/wiki/Laura_Palmer_EP

http://en.wikipedia.org/wiki/Bastille_(band)

http://en.wikipedia.org/wiki/Bastille_discography

http://en.wikipedia.org/wiki/Overjoyed_(Bastille_song)

http://www.missmalini.com/2014/07/04/bastille-brilliantly-covering-favourite-songs-silly-miley-cyrus-one/

http://en.wikipedia.org/wiki/Gramophone_record#Formats

http://en.wikipedia.org/wiki/Blissfields 

Polentur - 10. klasse

Tidlig på morgningen lørdag 20. september reiste 10. klassingene på tur til Polen med Hvite Busser. Vi skulle egentlig dra klokken 09:00, men siden bussen hadde fått noen problemer kom vi ikke avgårde før klokken var 11.

Elever og foreldre som venter på bussen

Etter to timers venting i et kaldt vær var det godt å få satt seg inn i den varme bussen. Siden vi skulle til Sverige for å spise lunsj og ta en ferge på kvelden ble det mange timer i bussen. Bussturen til Sverige syntes jeg var litt kjedelig i begynnelsen, men reiselederen vår Guri satte på film etter en liten stund.

Det ble en liten stopp i Sverige for å spise lunsj, så var det rett inn i bussen igjen for å kjøre videre i flere timer. Neste stopp var stedet vi skulle ta fergen fra. Vi kom frem om kvelden og fikk vite hvem vi skulle dele lugar sammen med. Det siste som var på programmet for den dagen var å spise kveldsmat før vi skulle til lugarene våre for å sove. Den neste dagen skulle vi opp ganske tidlig for å kjøre videre til Krakow.

Søndagen kom og vi måtte stå tidlig opp – rundt klokken 6. Vi hadde ankommet Polen og vi skulle kjøre enda mer buss for å komme oss til Krakow, der vi skulle sove på et firestjerners hotell i et par dager. Turen til Krakow tok flere timer, men denne gangen syntes jeg ikke at bussturen var så kjedelig. Vi så enda flere filmer på veien, blant annet Gutten i den stripete pysjamasen og Johnny English Reborn.

Vi ankom hotell Lenart på søndagskvelden hvor vi skulle tilbringe de neste tre nettene. Siden vi allerede hadde fått vite romkameratene våre på bussen, fikk vi tildelt rommene våre og gått opp med bagasjen før vi fikk servert sein middag i restauranten. Etter maten gikk vi opp for å sove, for vi måtte stå opp tidlig dagen etterpå også.

Ankommet hotellet

Mandagen skulle vi besøke museet Auschwitz og konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. På museet ble vi delt opp i to grupper og fikk en guidet omvisning. Guiden fortalte oss litt om Auschwitz, noe jeg syntes var lærerikt. I konsentrasjonsleiren ble vi også delt opp i to grupper og de samme guidene fra museet var med. Vi ble fortalt litt om fangene, leveforholdene, hvordan det var i leiren og hva de forskjellige bygningene ble brukt til. Vi fikk også gå inn i noen bygninger for å se og noen av bygningene vi fikk gå inn i, var hvor jødene sov og toalettene de brukte. Vi gikk også inn i et gasskammer, hvor jødene døde av giftig gass.

Auschwitz-Birkenau

Brakkene hvor jødene sov

En stund etter hadde vi minnestund, hvor det ble lest dikt og vi fikk roser som vi la ned på togskinnene. Deretter var det et minutt med stillhet. Det er ganske trist å tenke på hva som skjedde i konsentrasjonsleirene – hvor mange som døde, hva jødene måtte gjennomgå, frykten de følte.

Minnestund - vi la ned roser

Tirsdag besøkte vi saltgruvene. Saltgruvene ligger langt under jorden, og det er ganske stort der nede. Her fikk vi også en guide og delt inn i to grupper, og for å komme ned måtte vi gå ned mange trapper før vi var nede. Mens vi gikk rundt i gruvene fikk vi vite at både gulvet og veggene var laget av salt. Det var også mange saltskulpturer der. Vi kom etter hvert til et kapell hvor mange pleier å gifte seg, og vi tok et klassebilde. Det gikk ikke lang tid før omvisningen var over og vi tok heisen for å komme opp igjen.

Like etter at besøket i saltgruvene var over, kjørte vi ned til Krakow sentrum. Vi hadde fritid i noen timer og vi skulle bruke tiden på et stort kjøpesenter i sentrum. Jeg synes ikke at kjøpesenteret var så veldig interessant og kjøpte ikke veldig mye, men det var fint å være der sammen med venner.

Om kvelden spiste vi middag på et hotell, og like etter at vi var ferdig med å spise kom det inn noen dansere. De danset og sang og ville etter hvert ha noen av oss med for å danse sammen med dem. Det var morsomt å se på, men nesten alle måtte bli med å danse senere.

Danserne

Da vi kom frem til hotellet var det rett opp for å legge seg, siden vi måtte være ute av hotellet tidlig onsdag morgen for å dra. Tidlig neste morgen spiste vi frokost og måtte dra like etter vi var ferdig med frokosten. Etter å ha sjekket ut og fått satt seg inn i bussen kjørte vi fra hotellet. Det ble mange timer i bussen, siden vi ikke skulle stoppe før lunsj. Guri satte på noen flere filmer som vi kunne se på, blant annet Mamma Mia! og Schindlers liste.

Etter å ha kjørt flere timer stoppet vi endelig opp for å spise lunsj, og en liten stund etter vi hadde spist satte vi oss nok en gang inn i bussen for å kjøre. Vi skulle kjøre til et sted hvor vi skulle ta en ferge over til Sverige, men det var ikke den samme fergen vi tok forrige gang. Det var alt blitt kveld da vi hadde ankommet stedet vi skulle ta fergen fra og vi fikk vite hvem vi skulle dele lugar med. På båten ble vi tildelt lugarer og spiste middag. Vi hadde litt fritid etter middagen – noen gikk inn på tax free og noen gikk til lugarene sine. Klokken gikk og tiden kom for å legge seg. Vi skulle ut av båten tidlig dagen etter og måtte stå opp grytidlig.

Torsdag morgning sto vi opp veldig tidlig, for vi måtte ut av båten og sette oss inn i bussen for å kjøre videre. Etter at båten hadde kommet inn til land og vi fikk lov til å gå ut var det bare å sette seg inn i bussen for å kjøre til Norge igjen. Turen var enda ikke over, men den var det om noen timer. Vi måtte slippe av Guri og en av de voksne som var med på turen før vi kunne kjøre til skolen igjen hvor flere foreldre ventet. Bussen kom frem til skolen rundt klokken tre på ettermiddagen og klasseturen var offisielt over.

Jeg lærte veldig mye på denne turen, spesielt mye om Auschwitz, konsentrasjonsleiren og saltgruvene. Reisen var lærerik, minnelsesverdig og ikke minst var det kjempekoselig. Ettersom vi satt i bussen mesteparten av tiden er det bussturene jeg kommer til å savne mest. Bussturene var fylt med latter, samtaler og ikke minst ble jeg kjent med noen jeg ikke kjente så godt. Jeg opplevde en del av Polen selv om vi ikke fikk se så mye, men jeg ble hvert fall kjent med byen Krakow. Krakow er en by som har mye historie bak seg og jeg har lært litt av byens historie. Det å få dra på tur med klassen til et annet land er koselig og absolutt verdt å bli med på. Man får oppleve nye ting, lært nye ting og bli bedre kjent med de du går i klasse sammen med – det var det jeg gjorde.

(det første, andre og siste bildet er ikke tatt av meg, men noen andre på 10. trinn)

Filmanmeldelse: Invictus - Mandelas liv

”Invictus” er en lærerik og biografisk film om Nelson Mandela. Filmen tar for seg hans første år som president, etter apartheids tid er forbi og hvordan Mandela forsøker å bruke verdensmesterskapet i rugby i Sør-Afrika til å samle folket sitt igjen.

Sjanger: Drama og biografisk. 
Nasjonalitet: USA. 
Produksjonsår: 2009. 
Lengde: 128 minutter
Regi: Clint Eastwood. 
Medvirkende: Morgan Freeman, Matt Damon og flere. 

Invictus 

I 1990 blir Nelson Mandela sluppet ut av fengselet etter å ha sittet i fengsel i 27 år. Han blir valgt til president 4 år senere, og blir dermed Sør-Afrikas første svarte president. På et besøk under en match hvor Sør-Afrikas rugbylag, Springboks, spiller mot England, møter Mandela Francois Pienaar som er kaptein på rugbylaget.

Da Pienaar blir invitert til te i presidentpalasset motiverer Mandela kapteinen til å gjøre en eneste, men umulig, ting: å få laget til topps i verdensmesterskapet og vinne.

Hovedpersonen(e) er Nelson Mandela og Francois Pienaar. I løpet av filmen utvikler ikke personene seg ekstremt mye, men de utvikler seg en liten del.

Francois Pienaar virker ikke særlig glad over svarte mennesker og er skeptisk til dem, men etter hver som han utvikler et vennskap med Nelson Mandela forsvinner skeptiskheten hans. Han utvikler seg også fra å være en kaptein som har strategier, til en kaptein som blir inspirert av mennesker som Mandela. Mandela selv utvikler seg ikke noe særlig, han er stort sett på samme nivå gjennom hele filmen – alltid like hardtarbeidende og vennlig.

I 1993 fikk Nelson Mandela Nobels fredspris. I 1994 ble han valgt til president og han var president til 1999. Han var den første svarte presidenten i Sør-Afrika. Han ble også interessert i politikk og ble arrestert for arbeidet sitt mot apartheid. Mandela satt i fengsel i 27 år og tilbragte det meste av tiden på Robben Island.

Gode prestasjoner og relasjoner

Når det kommer til skuespillerprestasjonene synes jeg de er veldig bra. Fra før av har jeg har ikke sett noen filmer eller serier med Morgan Freeman eller Matt Damon i, men jeg må si at de er utrolig dyktige skuespillere. Freeman gjør en virkelig god jobb som Nelson Mandela, og Damon gjør en flott jobb som Francois Pienaar.

Det er tydelig at relasjonen mellom Pienaar’s lag, Pienaar selv og Mandela er god og vennlig. Fra første gang de hilser på hverandre kan man se at de kommer godt overens, i og med at Mandela ønsker dem lykke til med matchen sin. Utover i filmen blir Mandela og Pienaar kjent med hverandre, Mandela motiverer Pienaar til å vinne verdensmesterskapet i rugby og Pienaar tar til seg denne motivasjonen. De har et ganske bra forhold til hverandre og vennskapet deres vokser og vokser gjennom filmen. I en av de siste scenene tar de hverandre i hånden for siste gang, og man forstår at de har blitt perlevenner ved måten de snakker til hverandre, hilser på hverandre og kroppsspråket de uttrykker.

Stolthet og fordommer 

Det sosiale miljøet i filmen skjer blant hvite og svarte mennesker. De hvite ser på de svarte som mindreverdige og ser ned på dem. Helt i begynnelsen av filmen ser vi de hvite og svarte menneskene på hvert sitt område. De hvite har et mye finere og ordentlig område enn det de svarte har. I den første matchen vi ser heier de svarte på England, mest fordi Springbroks hovedsakelig har hvite spillere og de presenterer fordom og apartheid.

Det fysiske miljøet foregår forskjellige steder. Den foregår for det meste i presidentpalasset og på rugbybanen, men den foregår også på Robben Island og i landsbyer. Akkurat hvilken by presidentpalasset og rugbybanen er blir ikke nevnt.

Jeg vil si at filmens temaer er tilgivelse, stolthet, fordommer og det å kunne leve sammen i harmoni. De hvite og svarte menneskene er stolte over hvem de er, men det er også fordommer med i bildet. Et eksempel er vaktene til Mandela (de er svarte). De er skeptiske til de nye vaktene som har kommet (de er hvite). Dette er et eksempel på at de hvite og de svarte er skeptiske og at de har fordommer mot hverandre. Å leve sammen i harmoni blir vist når de svarte og hvite jubler over laget som har vunnet verdensmesterskapet i rugby.

Budskapene i denne filmen er for det første tilgivelse. Det er mulig å tilgi hverandre, uansett om man har gjort noe som er galt eller ikke. Det andre budskapet er at alle mennesker burde være stolte over seg selv, over hvem de er. Uansett kjønn, hudfarge, religion, rase, etc - man burde ikke skamme seg over hvor man kommer fra, hvordan man ser ut eller hva slags hudfarge man har. Det tredje budskapet er at alle sammen har fordommer mot hverandre, særlig hvis man ikke kjenner personen. Og det å ha fordommer mot noen kan ikke gjøres noe med. Det fjerde budskapet er at det er mulig å leve sammen i harmoni, og det har noe med tilgivelse å gjøre. Istedenfor å se tilbake på det som har skjedd kan man se fremover. Starte med blanke ark.

Lærerik film

Jeg anbefaler filmen til alle som vil ønske å se den, og jeg synes den passer for mennesker fra 9-10 år og oppover. Det er ingen voldsom eller ekkel film, men den er kanskje litt vanskelig å forstå for veldig unge barn. Filmen er ganske lærerik også - den gir deg et innblikk i Nelson Mandelas liv og man lærer den del om Sør-Afrika og apartheid.

Jeg ønsker å gi filmen terningkast 4, men det er en sterk 4’er. Filmen i seg selv er bra og kunnskapsrik, man lærer veldig mye av denne filmen. Å få innblikk i hvordan en periode i livet til Mandela er spennende å se og spennende å lære om, og jeg har lært mye av å se denne filmen. Clint Eastwood har gjort en flott jobb som regissør. Jeg har ikke sett noen andre filmer som Eastwood har regissert, men jeg må si at han er ganske så flink. Om det er noe jeg skal pirke på, så er det at det kan gå litt fort frem noen ganger. I en scene ser vi Francois Pienaar på Robben Island hvor han ser ut på stedet hvor Mandela satt og jobbet da han var fengslet. I den neste scenen er det plutselig kveld og ser vi to av vaktene til Mandela forlate bilen sin.

Det er også noen ganger at det er noen ting som jeg ikke helt forstår. I scenen hvor de to vaktene forlater bilen sin går de bortover veien, og snart begynner de å løpe. Det er ikke før de runder et lite hjørne at de finner Mandela liggende på bakken. Jeg vet ikke om de hørte en lyd eller om de så han før de rundet hjørnet, men jeg hørte eller så ingenting som tydet på at de visste at Mandela lå der.

Ellers vil jeg anbefale filmen på høyt nivå! Dette er en film som er verdt å se, ettersom den er utrolig lærerik og gir deg et innblikk i livet til en mann som betyr mye for verden.