Filmanmeldelse: Invictus - Mandelas liv

”Invictus” er en lærerik og biografisk film om Nelson Mandela. Filmen tar for seg hans første år som president, etter apartheids tid er forbi og hvordan Mandela forsøker å bruke verdensmesterskapet i rugby i Sør-Afrika til å samle folket sitt igjen.

Sjanger: Drama og biografisk. 
Nasjonalitet: USA. 
Produksjonsår: 2009. 
Lengde: 128 minutter
Regi: Clint Eastwood. 
Medvirkende: Morgan Freeman, Matt Damon og flere. 

Invictus 

I 1990 blir Nelson Mandela sluppet ut av fengselet etter å ha sittet i fengsel i 27 år. Han blir valgt til president 4 år senere, og blir dermed Sør-Afrikas første svarte president. På et besøk under en match hvor Sør-Afrikas rugbylag, Springboks, spiller mot England, møter Mandela Francois Pienaar som er kaptein på rugbylaget.

Da Pienaar blir invitert til te i presidentpalasset motiverer Mandela kapteinen til å gjøre en eneste, men umulig, ting: å få laget til topps i verdensmesterskapet og vinne.

Hovedpersonen(e) er Nelson Mandela og Francois Pienaar. I løpet av filmen utvikler ikke personene seg ekstremt mye, men de utvikler seg en liten del.

Francois Pienaar virker ikke særlig glad over svarte mennesker og er skeptisk til dem, men etter hver som han utvikler et vennskap med Nelson Mandela forsvinner skeptiskheten hans. Han utvikler seg også fra å være en kaptein som har strategier, til en kaptein som blir inspirert av mennesker som Mandela. Mandela selv utvikler seg ikke noe særlig, han er stort sett på samme nivå gjennom hele filmen – alltid like hardtarbeidende og vennlig.

I 1993 fikk Nelson Mandela Nobels fredspris. I 1994 ble han valgt til president og han var president til 1999. Han var den første svarte presidenten i Sør-Afrika. Han ble også interessert i politikk og ble arrestert for arbeidet sitt mot apartheid. Mandela satt i fengsel i 27 år og tilbragte det meste av tiden på Robben Island.

Gode prestasjoner og relasjoner

Når det kommer til skuespillerprestasjonene synes jeg de er veldig bra. Fra før av har jeg har ikke sett noen filmer eller serier med Morgan Freeman eller Matt Damon i, men jeg må si at de er utrolig dyktige skuespillere. Freeman gjør en virkelig god jobb som Nelson Mandela, og Damon gjør en flott jobb som Francois Pienaar.

Det er tydelig at relasjonen mellom Pienaar’s lag, Pienaar selv og Mandela er god og vennlig. Fra første gang de hilser på hverandre kan man se at de kommer godt overens, i og med at Mandela ønsker dem lykke til med matchen sin. Utover i filmen blir Mandela og Pienaar kjent med hverandre, Mandela motiverer Pienaar til å vinne verdensmesterskapet i rugby og Pienaar tar til seg denne motivasjonen. De har et ganske bra forhold til hverandre og vennskapet deres vokser og vokser gjennom filmen. I en av de siste scenene tar de hverandre i hånden for siste gang, og man forstår at de har blitt perlevenner ved måten de snakker til hverandre, hilser på hverandre og kroppsspråket de uttrykker.

Stolthet og fordommer 

Det sosiale miljøet i filmen skjer blant hvite og svarte mennesker. De hvite ser på de svarte som mindreverdige og ser ned på dem. Helt i begynnelsen av filmen ser vi de hvite og svarte menneskene på hvert sitt område. De hvite har et mye finere og ordentlig område enn det de svarte har. I den første matchen vi ser heier de svarte på England, mest fordi Springbroks hovedsakelig har hvite spillere og de presenterer fordom og apartheid.

Det fysiske miljøet foregår forskjellige steder. Den foregår for det meste i presidentpalasset og på rugbybanen, men den foregår også på Robben Island og i landsbyer. Akkurat hvilken by presidentpalasset og rugbybanen er blir ikke nevnt.

Jeg vil si at filmens temaer er tilgivelse, stolthet, fordommer og det å kunne leve sammen i harmoni. De hvite og svarte menneskene er stolte over hvem de er, men det er også fordommer med i bildet. Et eksempel er vaktene til Mandela (de er svarte). De er skeptiske til de nye vaktene som har kommet (de er hvite). Dette er et eksempel på at de hvite og de svarte er skeptiske og at de har fordommer mot hverandre. Å leve sammen i harmoni blir vist når de svarte og hvite jubler over laget som har vunnet verdensmesterskapet i rugby.

Budskapene i denne filmen er for det første tilgivelse. Det er mulig å tilgi hverandre, uansett om man har gjort noe som er galt eller ikke. Det andre budskapet er at alle mennesker burde være stolte over seg selv, over hvem de er. Uansett kjønn, hudfarge, religion, rase, etc - man burde ikke skamme seg over hvor man kommer fra, hvordan man ser ut eller hva slags hudfarge man har. Det tredje budskapet er at alle sammen har fordommer mot hverandre, særlig hvis man ikke kjenner personen. Og det å ha fordommer mot noen kan ikke gjøres noe med. Det fjerde budskapet er at det er mulig å leve sammen i harmoni, og det har noe med tilgivelse å gjøre. Istedenfor å se tilbake på det som har skjedd kan man se fremover. Starte med blanke ark.

Lærerik film

Jeg anbefaler filmen til alle som vil ønske å se den, og jeg synes den passer for mennesker fra 9-10 år og oppover. Det er ingen voldsom eller ekkel film, men den er kanskje litt vanskelig å forstå for veldig unge barn. Filmen er ganske lærerik også - den gir deg et innblikk i Nelson Mandelas liv og man lærer den del om Sør-Afrika og apartheid.

Jeg ønsker å gi filmen terningkast 4, men det er en sterk 4’er. Filmen i seg selv er bra og kunnskapsrik, man lærer veldig mye av denne filmen. Å få innblikk i hvordan en periode i livet til Mandela er spennende å se og spennende å lære om, og jeg har lært mye av å se denne filmen. Clint Eastwood har gjort en flott jobb som regissør. Jeg har ikke sett noen andre filmer som Eastwood har regissert, men jeg må si at han er ganske så flink. Om det er noe jeg skal pirke på, så er det at det kan gå litt fort frem noen ganger. I en scene ser vi Francois Pienaar på Robben Island hvor han ser ut på stedet hvor Mandela satt og jobbet da han var fengslet. I den neste scenen er det plutselig kveld og ser vi to av vaktene til Mandela forlate bilen sin.

Det er også noen ganger at det er noen ting som jeg ikke helt forstår. I scenen hvor de to vaktene forlater bilen sin går de bortover veien, og snart begynner de å løpe. Det er ikke før de runder et lite hjørne at de finner Mandela liggende på bakken. Jeg vet ikke om de hørte en lyd eller om de så han før de rundet hjørnet, men jeg hørte eller så ingenting som tydet på at de visste at Mandela lå der.

Ellers vil jeg anbefale filmen på høyt nivå! Dette er en film som er verdt å se, ettersom den er utrolig lærerik og gir deg et innblikk i livet til en mann som betyr mye for verden.